#3 – Selskapsform

A business that makes nothing but money is a poor business.

Nå er det på tide å tenkte litt videre enn bare konsept og utgifter, nå er det på tide å tenke litt mer business – hvordan skal du organisere selskapet? Spørsmålet er meget viktig og kanskje noe som ikke får veldig mye fokus når du starter et serveringssted. Dette er noe du bør ha fokus på! Ved å velge rikitg selskapsform kan du nemlig unngå en del hodebry!

Det er to selskapsformer som vi mener er de mest relevante når du skal starte et serveringssted; enkeltpersonfortak (ENK) og aksjeselskap (AS). Det finnes flere andre selskapsformer, men disse blir ikke berørt i veilederen da disse er mindre vanlige og gir lite mening å velge dersom du skal drive et serveringssted.

ENKELTPERSONFORETAK (ENK)

Denne selskapsformen vil være den enkleste å forholde seg til og den letteste å etablere. Ved denne selskapsformen står du personlig ansvarlig for alle økonomiske forpliktelser selskapet påtar seg. Dersom selskapet skylder penger eller dersom selskapet går konkurs står du altså ansvarligfor samtlige forpliktelser. Dette er utvilsomt den største nedsiden ved å velge ENK som selskapsform.

Fordelen med denne selskapsformen er at den er relativt ukomplisert sammenlignet med aksjeselskapsformen.

Du kan ha ansatte dersom du driver et ENK, men husk da for all del på at du vil være personlig ansvarlig for all lønn o.l. dine ansatte har krav på.

Vi kan nevne følgende fordeler ved å velge ENK som selskapsform:

  1. Det er gratis å etablere ENK i Enhetsregisteret (du må nok uansett registrere deg i Foretaksregisteret – mer om dette nedenfor)
  2. Du trenger ingen aksjekapital.
  3. Få formaliteter å forholde seg til rundt registrering, vedtekter, regnskap osv.
  4. Full bestemmelsesrett.
  5. Kan være fordelaktig dersom det er tenkt å ta opp lån eller kreditt i en tidlig fase – dette fordi banker og andre som kan tenkes å støtte deg i en tidlig fase anser at personlig sikkerhet er sikrere.

Ulemper:

  1. Du er personlig ansvarlig for alle selskapets forpliktelser.
  2. Du kan ikke holde selskapets midler adskilt fra din personlige økonomi.
  3. Restriksjoner på formelt firmanavn – må inneholde ditt etternavn.
  4. Du kan ikke få inn flere eiere eller organisere selskapsstrukturer.
  5. Kan gjøre at du blir ansett å være mindre profesjonell enn andre aktører som velger AS som selskapsform.

KOSTNADER

Som nevnt er det i utgangspunktet gratis å etablere ENK, men dersom du starter serveringssted vil du være pålagt å registrere selskapet i Foretaksregisteret fordi fordi du vidreselger innkjøpte varer. Elektronisk registrering i Foretaksregisteret koster for tiden (per august 2018) kr 2 250,-. Registrering over papir koster kr 2 832,-.

Ved registrering i Foretaksregisteret vil du også få firmaattest.

Mulig det blir mange registre å forholde seg til så her kommer en liten gjennomgang:

Enhetsregisteret

Dette er et obligatorisk register som alle foretak og selskaper er en del av. Registeret gir formell informasjon om eier, kontaktinformajson o.l. Registrering her gir foretaket eller selskapet et organisasjonsnummer.

Foretaksregisteret

Dette registeret er tilknyttet Enhetsregisteret og kan mer informasjon om foretaket og dets ansvarlige parter. Fordelen med å være en del av dette registeret er at du får en firmaattest. Dette er en formell attest som gir andre viktig formell informasjon om foretaket. De fleste finansinstitusjoner krever firmaattest fra foretaket eller selskapet for å kunne inngå et samarbeid.

AKSJESELSKAP

Vi anbefaler denne selskapsformen til alle som skal åpne et serveringssted. Dette først og fremst fordi selskapet og eierne blir to forskjellige juridiske personer – dette i kontrast til ENK-formen hvor du som eier vil være personlig ansvarlig for enkeltpersonforetakets forpliktelser. I tillegg vil aksjeselskapsformen blant annet gjøre det enklere å organisere andre eierstrukturer, noe som er fordelaktig dersom dere er flere eiere eller dersom du ønsker å få med deg flere eiere.

Selskapsformen gjør det også mulig for deg å være ansatt i eget selskap og på den måten vil du ha krav på fulle sykepenger andre velferdsordninger.

Denne selskapsformen viser også – ofte – at du er mer seriøs ved at du er villig til å bruke litt tid og penger på å organisere virksomheten godt i en tidlig fase. Noe som kan være fordelaktig dersom du for eksempel ønsker å få med deg andre eiere eller investorer. Det skal nevnes at de fleste banker og andre som støtter deg ofte uansett vil kreve en personlig selvskyldnergaranti. Dette kommer vi tilbake til.

Andre fordeler:

  • Pengene som går inn i selskapet rår selskapet som sådan helt og fullt over. Du kan derfor la pengene bli værende i selskapet dersom du ikke har behov for utbytte eller dersom du ønsker å investere midlene videre i selskapet.
  • Gjerne lavere formuesskatt enn ved ENK – dette fordi verdien av et AS blir satt til 65 % av selskapets totalverdi.
  • Samme arbeidsrettslige rettigheter (dersom du er ansatt) som øvrige ansatte – du vil altså ha rett på dagpenger og andre ytelser fra NAV dersom selskapet for eksempel går konkurs.

Ulemper ved aksjeselskapsformen kan være følgende:

  • Den formelle strukturen i selskapet blir noe mer omfattende.
  • Ved opprettelse av selskapet må du skyte inn minimum kr 30 000,- i aksjekapital.
  • Du må betale arbeidsgiveravgift gjennom lønnen (dersom du er ansatt).
  • Regnskapsføring og eventuell revisjon kan bli noe mer omfattende og kostbart enn ved ENK.
  • Dersom du velger en utbytteform som “avlønning” må dette skje gjennom de mer formelle reglene i aksjeloven – du står altså ikke fritt til å ta ut penger av selskapet når det skulle passe.

KOSTNADER

Det er noe større kostnader ved å starte et AS. Følgende kostnader må beregnes:

  • Minimumskapital: kr 30 000,-
  • Registrering i foretaksregisteret: kr 5 570,- (elektronisk) / kr 6 797,- (papir)

Dette er altså kun kostnader som oppstår i forbindelse med å registrere selskapet. Andre kostander – slik som for eksempel til regnskapsfører må også beregnes.

FORMELLE KRAV VED OPPSTART

Oppstart

Dersom du registrerer selskapet ditt elektronisk vil Altinn gi deg god veiledning for hva som kreves innledningsvis.

Registreringen krever for eksempel et stiftelsesdokument. Dette dokumentet opprettes “automatisk” ved registrering i Altinn. Dokumentet gir uttrykk for en del formelle forhold i selskapet slik som eierskap, antall aksjer og lignende I tillegg må dokumentet inneholde selskapets vedtekter.

Forut for registrering må følgende være avklart:

  • antall aksjer hver av eierne/stifterne skal inneha
  • det beløp som skal betales for hver aksje
  • tidspunktet for aksjeinnskudd
  • hvem som skal være medlemmer av selskapets styre
  • hvem som skal være selskapets revisor (dersom dette er påkrevd)

Dere velger i stor grad selv hvor mange aksjer som skal utstedes og dere setter selv verdien av hver enkelt aksje.

Dersom dere er to eiere som begge spytter inn kr 30 000,- i aksjekapital kan dere for eksempel beregne aksjeverdien slik at hver aksje er verdt kr 15 000,- og dere vil således gis 50 % aksjeinnehav hver i selskapet. Vi anbefaler ikke en slik fordeling fordi selskapet kan over tid endre seg – dere kan for eksempel ønske flere eiere eller eksisterende eiere ønsker å selge seg ut. Det kan derfor være en fordel å gi hver aksje en verdi på for eksempel kr 1 000,-. Det blir da noe enklere å avhende deler av aksjeinnehavet til andre.

Stiftelsesdokumentet skal også som nevnt inneholde selskapets vedtekter. Dette dokumenet må eierne selv utarbeide forut for registreringen. Hva dette dokumentet skal inneholde følger av aksjeloven:

  • selskapets foretaksnavn
  • den kommune hvor selskapet skal ha sitt forretningskontor
  • selskapets virksomhet
  • aksjekapitalens størrelse
  • aksjenes pålydende

Når du har dette på plass vil du formelt sett kunne opprette ditt eget aksjeselskap.

Ved flere eiere anbefaler vi sterkt at det inngås en aksjonæravtale. Dette er en avtale som inngås mellom aksjeeierne og kan regulere forhold slik som forkjøpsrett, utbytteregler, salg av aksjer osv.

DRIFT AV AKSKJESELSKAP

Innledning

Når du driver et aksjeselskap er det flere lover og regler som det er viktig at du kjenner til og som du forholder deg til. Aksjeselskapet er en egen juridisk enhet og skal behandles deretter. Du vil altså ikke ha adgang til å behandle midlene i dette selskapet like fritt som enkeltpersonforetaket. Selskapet er altså en ting (en juridisk enhet) – du som enkeltperson er en annen ting.

Denne ansvarsfordelingen gjør at du som enkeltperson ikke er ansvarlig for selskapets forpliktelser. Som eksempel: det er ikke du som enkeltperson som ikke kan betale regningen, men selskapet.

Som nevnt vil det være mer formelt å drive et aksjeselskap og det er flere prosesser som skal følges for at selskapet anses for å være driftet godt. Vi skal videre se på hvordan du bør organisere aksjeselskapet.

Organisering

Generalforsamlingen

Eierne av aksjeselskapet utøver sine rettigheter gjennom generalforsamlingen. Generalforsamlingen er den øverste myndigheten i selskapet. Dersom ikke annet følger av lov eller vedtekter gir en aksje en stemme i forsamlingen. Generalforsamlingen kan stemme over styresammensetningen, viktige forhold i selskapet, vedtektsendringer m.m.

Generalforsamlingen skal avholde det som kalles ordinær generalforsamling innen seks måneder etter utgangen av hvert regnskapsår. Dette er et møte hvor det skal stemmes over viktige forhold slik som årsregnskap.

Selvfølgelig avhengig av størrelsen på selskapet så vil generalforsamlingen i praksis være eierne og styremedlemmene i selskapet.

Styret

Alle aksjeselskap skal ha et styre med ett eller flere medlemmer. Styret velges av generalforsamlingen.

Selv om det skilles mellom selskapet og enkeltpersonene i selskapet vil det være beheftet med en del risiko å sitte i et styret. Dette fordi du som styreleder eller styremedlem er ansvarlig for forsvarlig organisering og drift av selskapet, samt at du som styremedlem skal føre nødvendig tilsyn med daglig ledelse og virksomheten for øvrig.

Alle saker som etter selskapets størrelse og forhold som er uvanlige eller av stor betydning skal styrebehandles.

Det kan nevnes at du som del av styret – til en viss grad – er ansvarlig for å ikke drive på kreditorers regning og risiko – er det forhold i selskapet av økonomisk art som tilsier at man bør vurdere konkurs eller andre tiltak kan kreditorer rette krav mot styremedlemmer da dette ansvaret er personlig.

Vi anbefaler at alle som sitter i styreposisjoner å tegne styreansvarsforsikring.

Daglig leder

Styret har det overordnede ansvaret for selskapet. Daglig leder drifter det menneskelige og materielle i selskapet. Kort fortalt; daglig leder skal sørge for at bedriften fungerer i det daglige.

Vi anbefaler at alle bedrifter har en god instruks gitt fra styret som daglig leder kan forholde seg til.

Du har nå en grei oversikt over organiseringen. La oss nå se på lokalet –> 4. Lokalet

1 Comment

Leave a Reply

Your email address will not be published.

*