#2 – Kapital

Penger gjør deg ikke lykkeligere, men det roer nervene.

Det er like greit å droppe bomben for deg allerede nå; det er dyrt, forferdelig dyrt, å starte opp noe selv. Før du “putter spaden i jorden” er du nødt til å sette opp et budsjett slik at du får et bilde av hva det vil koste å realisere ideèn din. 

Kanskje blir gjennomgangen nedenfor en oppvekker for deg, men fortvil ikke. Gjennomgangen tar i stor grad utgangspunkt i nypriser og det vil være mange måter du kan gjøre innkjøpene mye billigere. Dette vil “tipsboksene” veilede om.

Det er verdt å nevne at tallene som er ført opp som eksempler legger til grunn at du har planer om å starte opp en restaurant med ca. 70 spiseplasser. Lokalet har en liten bar og et mellomstort kjøkken. Åpningstiden er fra kl. 10 – 01 hver dag (matservering hele åpningstiden). Har du planer om å åpne en cafè eller gatekjøkken vil utgiftene naturlig nok bli mye lavere.

I oversikten er det også lagt til grunn at du leier et lokale som allerede er tilpasset restaurantvirksomhet da med tanke på blant annet ventilasjon, kjøkken og sikkerhet. Dersom du er nødt til å foreta store endringer og/eller utbedringer på slike ting blir det fort veldig dyrt.

Merk at gjennomgangen ikke behandler innkjøp av mat og drikke – dette må du selvfølgelig også ha med i beregningen.

STARTUTGIFTER

Uansett hvilken type bedrift du regner med å starte vil det være en del rene startutgifter. Med startutgifter menes utgifter som du kun har èn gang.

SELSKAPSFORM

En av de første utgiftene du må operere med er kostnadene for å etablere en virksomhet. Skal du starte et serveringssted i Norge er du pålagt å gjøre dette gjennom et foretak eller et selskap. De to vanligste selskapsformene er ENKELTPERSONFORETAK (ENK) og AKSJESELSKAP (AS). Fordeler, ulemper osv ved disse selskapsformene blir utførlig behandlet i neste punkt i veilederen #3 – Selskapsform.

Oppstart av ENK vil i de aller fleste tilfeller – innenfor serveringsbransjen – betinge innmelding til Foretaksregisteret. Dette koster kr 2 193,-.Ut over dette er det ingen oppstartskostnader ved ENK.

Dersom du starter et AS, som de fleste (også Restauranthjelpen) anbefaler at du gjør, må du regne med følgende utgifter:

Minimum egenkapital: kr 30 000,-

Registrering av selskapet: kr 6 580,-

I tillegg er det krav om revisor og en del andre ting, men dette regnes som en løpende utgift og blir omtalt i neste punkt.

KONKLUSJON – SELSKAPSFORM

Ca. kr 40 000,- (som AS).

Trenger du hjelp til å starte opp ditt firma? Vi kan anbefale Oppstart.no. Her vil du få nødvendig veiledning og hjelp til å starte ditt eget firma, raskt og effektivt. Dersom du bruker vår rabattkode Restauranthjelpen vil du få 10 % avslag på din første bestilling.

LEIEKONTRAKTEN

En stor utgift du vil ha innledningsvis er depositum for næringslokalet. Depositumet er gjerne på 3 eller 6 måneders leie og er “låste” penger som settes inn på en egen depositumskonto. Med “låste” penger menes at pengene kommer fra deg, men ingen “eier” disse så lenge de står på en depositumskonto. Disse pengene blir derfor ikke forbrukt, men regnes likefult som en utgift innledningsvis. Mer om forholdene omkring leiekontrakten kan du lese på #5 – Leiekontrakten.

Vi har lagt til grunn en leie på kr 30 000,- pr mnd og 3 mnd depositum. Leiepris og depositum kan selvfølgelig variere.

KONKLUSJON – DEPOSITUM

Kr 90 000,-.

UTBEDRINGER

Som nevnt innledningsvis har vi lagt til grunn at lokalet du ser på i stor grad er tilpasset virksomheten. Du må uansett regne med å utføre en del arbeid for å få lokalet tilpasset ditt konsept. Dette kan dreie seg om maling av overflater, ny eller annen barløsning, gulv, utbedre toaletter, endre på kjøkken, lage opplegg for kjølelager osv.

Det anbefales derfor alltid at du som et minimum må regne med at rundt kr 100 000,- går med til slike utbedringer. Du kan sikkert skrelle ned på en del av utgiftene om du gjør store deler av arbeidet selv, men husk for all del å sette deg inn i kravene fra Plan og bygningsetaten  (brannhemmende maling, søknader osv – mer om dette under # 7 – Plan og bygg).

KONKLUSJON – UTBEDRINGER

Ca. kr 100 000,-.

INNREDNING

Denne posten varierer naturlig nok stort avhengig av hvilket konsept du ønsker. Vi har derfor lagt til grunn et utvalg av helt alminnelige møbler fra flere av de største leverandørene av restaurantmøbler på markedet.

Stoler – kr 1 200,- (1200 x 80 = kr 96 000,-)

Barstoler – kr 1 000,- (1000 x 10 = kr 10 000,-)

Bord – kr 1 500,- (1500 x 20 = kr 30 000,-)

Du kan selvfølgelig komme billigere unna ved å kjøpe brukt, fra konkursbo eller fra leverandører som IKEA.

KONKLUSJON – INNREDNING

Ca. kr 140 000,-.

KJØKKENUTSTYR

Her er det selvfølgelig vanskelig å gi en generell oversikt fordi dette avhenger av hvilket konsept du ønsker, hvilke fasiliteter lokalet innehar fra før og om du kjøper brukt eller nytt utstyr.

Et godt utgangspunkt er menyen du har satt opp. Hva trenger du for å lage samtlige retter på menyen? I listen nedenfor finner du oversikt over kjøkkenutstyret de fleste restauranter bør ha:

Komfyr – ca. kr 35 000,-

Koketopp – ca. kr 15 000,-

Grill – ca. kr 10 000,-

Frityrkoker – ca. kr 5 000,-

Mikrobølgeovn – ca. kr 5 000,-

Kjøleskap – ca. kr 15 000,-

Isbitmaskin – ca. kr 7 000,-

Fryser – ca. kr 15 000,-

Stålbenker og hyllesystem –  ca. kr 10 000,-

Vannbad – ca. kr 10 000,-

Varmeskap – ca. kr 10 000,-

Kaffemaskin – ca. kr 20 000,-

Kaffegrinder – ca. kr 7 000,-

Kaffetrakter – ca. kr 3 000,-

Oppvaskmaskiner (både for mat og drikke) – ca. kr 20 000,-

Vask og spyl – ca. kr 10 000,-

Diverse kjøkkenmaskiner – ca. kr 15 000,-

Panner, slag, visper, kniver osv. – ca. kr 20 000,-

Totalt lander man altså på rundt kr 200 000,- dersom alt utstyret blir innkjøpt nytt.

ideboks 5

Vi anbefaler at en del av nøkkelutstyet (dvs det du absolutt trenger for at kjøkkenet skal fungere) kjøpes inn nytt eller leases. Dette på grunn av garanti, service og utlånsavtaler som følger med utstyret om dette ikke fungerer.

KONKLUSJON – KJØKKENUTSTYR

Ca. kr 200 000,-.

Trenger du godt kjøkkenutstyr? Uansett konsept anbefaler vi at du for enkelte av dine basisbehov går til innkjøp av nytt eller relativt nytt utstyr. Ta i så fall kontakt med Foodtech:

PORSELEN, GLASS OG BESTIKK

En stor utgift innledningsvis vil være tallerkner, glass og lignende. Tallene nedenfor tar utgangspunkt i at du har en restaurant med ca. 70 plasser. Du bør, for å være på den sikre siden, ha en del mer utstyr slik at du har litt spillerom for svinn eller dersom vaskestatsjonen har stoppet opp av en eller annen grunn. På det spisested med ca. 70 plasser har vi derfor lagt til grunn at du bør ha ca. 100 – 120 stk tallerkner og bestikk. En del gjenstander er det statistisk sett usannsynlig blir brukt i hele restauranten på samme tid (slik som for eksempel serveringsfat) og disse har fått et antall som lavere enn 70. En del andre gjenstander følger bordene og har da også naturlignok blitt beregnet med et lavere antall.

Prisene for de forskjellige gjenstandene varierer stort og det er selvfølgelig mulig å finne både dyrere og billigere gjenstander. Restauranthjelpen har undersøkt priser hos flere av leverandørene til storkjøkken og lagt til grunn en median av helt alminnelig utstyr.

Tallerken – liten str. (dessert) – kr 40,- (40 x 110 = kr 4 400,-)

Tallerken – medium str. (forrett) – kr 65,- (65 x 110 = kr 7 150,-)

Tallereken – stor str. (hovedrett) – kr 90,- (90 x 110 = kr 9 900,-)

Tallerken dyp – medium str. – kr 50,- (50 x x 110 = kr 5 500,-)

Serveringsfat – kr 190,- (190 x 50 = kr 9 500,-)

Serveringsboller – kr 100,- (100 x 40 = kr 4 000,-)

Vannkaraffel – kr 60,- (60 x 40 = kr 2 400,-)

Vannglass – kr 30,- (30 x 110 = kr 3 300,-)

Hvitvinsglass – kr 80,- (80 x 70 = kr 5 600,-)

Rødvinsglass – kr 80,- (80 x 70 = kr 5 600,-)

Vinkaraffel – kr 120,- (10 x 120 = kr 1 200,-)

Shotglass – kr 50,- (50 x 40 = kr 2 000,-)

Espressokopp og skål – kr 50,- (50 x 70 = kr 3 500,-)

Kaffekopp og skål – kr 70,- (70 x 70 = kr 4 900,-)

Gaffel – kr 25,- (25 x 110 = kr 2 750,-)

Kniv – kr 25,- (25 x 110 = kr 2 750,-)

Skje – kr 25,- (25 x 110 = kr 2 750,-)

Du må også ha andre småting og selvfølgelig utstyr som er tilpasset konseptet ditt. Oversikten er kun ment som en illustrasjon slik at du får et lite overblikk.

KONKLUSJON – PORSELEN M.M

Ca. kr 80 000,-

ANDRE STARTUTGIFTER

Du må også regne med en del andre utgifter. Da disse er av mindre av art og i stor grad avhengig av hva du selv ønsker for din bedrift blir disse kun nevnt her slik at du har dette på checklisten.

  • Menydesign og print
  • Skiltdesign
  • Markedsføring og print

KONKLUSJON – STARTUTGIFTER

Startutgifter – ca. kr 650 000,-

LØPENDE UTGIFTER

Løpende utgifter er utgiftene du har ved serveringsstedet som betales fast, enten månedlig, kvartalsvis eller årlig. Det er mange av disse utgiftene og omfanget avhenger selvfølgelig i stor grad av ditt konsept og hva du ønsker å tilby kundene dine.

HUSLEIE

Som nevnt innledningsvis har vi lagt til grunn at du betaler en fast månedesleie på kr 30 000,-. Vi beregner ingen omsetningsleie, selv om dette kan være vanlig.

Husleie – kr 30 000,- pr. mnd. (kr 360 000,- pr år).

Du kan lese mer om “husleie” under punktet #5 – Leiekontrakten.

ANSATTE

Som nevnt har vi i denne oversikten lagt til grunn at du starter en restaurant med ca. 70 sitteplasser og at du har en åpningstid fra kl 10 til 01 hver dag.

Dersom du har matservering gjennom hele åpningstiden trenger du to kokker som arbeider i skift. Husk at du også må beregne tid til prepping som gjerne da utføres kvelden før eller på morgenen før åpning. I tillegg trenger du minst fire servitører som arbeider skift i restauranten og/eller bak baren.

Du bør også ha deltidsansatte som arbeider i helgene og/eller som vikarer dersom noen blir syke eller slutter på kort varsel.

Det sier seg selv at ansatte vil være en av de største løpende utgiftene du vil ha på serveringsstedet, det kan derfor være en idè å investere litt tid og penger i å finne de riktige menneskene. Nettopp dette – å finne de riktige menneskene – vil du fort merke er en av de største utfordringene med å starte et eget serveringssted. Nøkkelansatte bør du derfor ha på plass ganske tidlig i prosessen.

Hva du betaler en ansatt på timelønn i måneden (inkludert feriepenger, arbeidsgiveravgift o.l.) finner du ved å gange den ansattes ukelønn med 4,38.

En person med en timelønn på kr 180,- og som arbeider 32 timer i uken vil altså ha en månedslønn på kr 25 229,- (før skatt).

Jeg skal ikke fatte en konklusjon rundt utgiftene under denne posten da disse vil variere enormt, men som du vil se vil utgiftene være betraktelige.

Skal du selv ta ut lønn? I så fall må dette inn som en del av lønnsutgiftene.

Du kan lese mer om “ansatte” under punktet #11 – Ansatte.

FORSIKRINGER

De fleste forsikringsselskapene som opererer i Norge har forsikringsprodukter som er tilpasset forskjellige næringer, også restaurant- og serveringsvirksomhet. En del av forsikringsproduktene er lovpålagt og en del andre forsikringsprodukter bør du ha slik at du kan sove godt om natten.

Det understrekes at du kan tegne flere forsikringer for dine ansatte enn de som er redegjort for nedenfor.

Yrkesskadeforsikring (lovpålagt)

Denne forsikringen dekker skader eller sykdom som oppstår i arbeid.

Ca. kr 4 000,- pr. ansatt årlig.

Obligatorisk tjenestepensjon (lovpålagt)

Obligatorisk tjenestepensjon er som navnet tilsier pensjon du som arbeidsgiver er pålagt å betale for dine ansatte. Årlig minimumsbeløp er på 2 % av den ansattes årsinntekt (da mellom 1 G og 12 G).

Dersom du har en ansatt som tjener kr 300 000,- i året er du altså nødt til å avsette kr 6 000,- årlig.

Ca. kr 6 000,- pr. ansatt pr. år.

Bilansvar (lovpålagt)

De fleste serveringssteder bruker gjerne ett eller flere kjøretøy som benyttes til driften. Her er det lagt til grunn tegning av ansvarsforsikring på en nyere kassebil

Ca. kr 4 000,- pr kjøretøy årlig.

Bedriftsansvar (valgfri)

Denne forsikringen dekker skader som bedriften påfører tredjemann person og gjenstand.

Ca. kr 4 000,- årlig.

Næringslivsforsikring (valgfri)

Denne forsikringen dekker i utgangspunktet innbo- og vareskader, men de fleste har også tilleggsdekninger slik som driftsavbrudd, skader på vindusglass m.m.

Ca. kr 10 000,- årlig.

BETALINGSLØSNINGER

Det koster faktisk penger for å kunne ta seg betalt. Dette er en utgift som kanskje kommer overraskende for mange ved en oppstart.

Bankterminal

Prisene på bankterminalen avhenger av om de skal være mobile eller stasjonære. I eksempelet under er det lagt til grunn en mobil-type. De stasjonære er gjerne litt billigere.

GPRS Terminal – ca. kr 600,- pr mnd. (kr 7 200,- årlig).

Du kan også kjøpe en slik terminal for ca. kr 8 000,-.

ideboks 6

I tillegg til bankterminaler må du betale for følgende:

BankAxept: Brukeravtale med bank – kr 950,- (engangssum)

BankAxept: Transaksjons gebyr – ca. kr 0,20,- pr. transaksjon.

BankAxept: Mnd-avtale med bank – kr 130,- (pr. mnd.)

BankAxept-avtalen inngås med din bankforbindelse eventuelt med leverandøren av terminalen.

Dersom du for eksempel ønsker å ta i mot betaling fra kredittkort som MasterCard må du i tillegg inngå en kortinnløseravtale. Dette koster også penger:

Kortinnløseravtale – ca. kr 1 000,- pr år, pluss ca. 2 % pr transaksjon.

Denne avtalen inngås med kortinnløseren, som for eksempel Teller eller Elavon.

Andre betalingsløsninger?

De siste årene har det kommet flere billige alternativer til bankterminalen på markedet. Dette er gjerne terminalen som utelukkende opererer gjennom nettverk med interface på mobil eller nettbrett.

Den eneste utgiften man har med disse løsningene er innkjøp av maskinen, samt et transaksjonsgebyr på ca. 2-3 % av hver transaksjon.

I eksempelet nedenfor har Restauranthjelpen brukt iZettle:

iZettle Pro – ca. kr 1 000,-.

Skriver for kvitteringer: ca. kr 3 000,-.

Løsningen er relativt ny og det vil nok være en del som setter spørsmålstegn ved løsningen. Det kan derfor være en idè å gå til innkjøp av en skriver slik at kunden får den gamle trauste kvitteringen.

KASSESYSTEM

Her finnes det mange leverandører og systemer. Trenden er for tiden at alt skal skje gjennom skybaserte løsninger. Dette passer nok oppstartsbedrifter best da løsningen utvilsomt ikke bare er den billigste, men også den mest ellegante. Alt skjer jo gjennom en mobil- eller nettbrettplattform.

Leverandørene av disse tjenestene tar som oftest kun betalt en fast månedelig “leie” som inkluderer det meste, også oppdateringer og support.

Skybasert kassesystem – mellom kr 500 – 900,- i måneden.

Nedsiden med slike systemer er at de ikke er helt gode med kontantbetalinger enda.

En leverandør som iZettle tilbyr også helintegrerte kassasystemer. Disse ligger på runft kr 10 000,-.

Et “analogt” kassesystem koster fra kr 10 000,- og oppover. Prisen avhenger av hvor avansert du ønsker at systemet skal være.

REVISOR, REGNSKAPSFØRER M.M

Vi kommer inn på hvem du bør ha som støttespillere i din bedrift under #5 – Støttespillere. Her vil du se at det å finne en dyktig revisor og/eller regnskapsfører kan spare deg for mange grå hår og sene nattestimer.

Pris på slike tjenester er avhengig av hvor mye du selv ønsker å gjøre, hvor oversiktlig system revisor/regnskapsfører har å arbeide med og hvor involvert du ønsker at revisor skal være i bedriften. Anslaget nedenfor er derfor kun tatt med slik at du også har fokus på dette.

Revisor – ca. kr 20 000,- årlig.

Regnskapsfører ca. kr 10 000,- årlig.

ANDRE LØPENDE UTGIFTER

Som nevnt er det mange løpende utgifter. Da mange av disse er av mindre art og i stor grad er avhengig av hvordan stedet fysiskt ser ut og hvordan du ønsker å drive dette nevnes dette kun her slik at du får det med på checklisten din.

  • Strøm
  • Internett
  • Vaskehjelp
  • Vinduspuss
  • Toalettavtaler
  • Ordensvakter
  • Musikk

KONKLUSJON – LØPENDE UTGIFTER

Det blir vanskelig å ende på et eksakt beløp her i og med at løpende utgifter avhenger i stor grad av hvor mange ansatte du har. Du vil uansett av oversikten få et godt bilde av omfanget av de løpende utgiftene du vil ha.

SAMMENFATNING

Etter å ha fått oversikt over disse utgiftene må du altså spørre deg selv: er dette liv laga? Kan du tjene penger på konseptet ditt?

Sett opp mock-budsjetter og finn ut hvor mye du må selge for at dette skal være et prosjekt du kan satse på. Har du planer om å bli millionær det første året? Da bør du nok spille på lotto, det er større sjanse for at du treffer jackpotten der.

Når det er sagt, dersom du har et godt konsept, regner med å arbeide mye selv og har kapital til å ta noen smeller det første året (eller årene) vil du – med litt flaks og ikke minst dyktighet – tjene gode penger på serveringsstedet ditt! MEN ha en realistisk tilnærming til det økonomiske – du blir ikke rik – ikke det første året i hvert fall.

Da har du kontroll over det økonomiske. Det er på tide å se på hvordan du ønsker å organisere virksomheten – #3 – Selskapsform →

7 Comments

Leave a Reply

Your email address will not be published.

*